Langsynthet

Har du problemer med å se klart på nært hold? Da er du sannsynligvis langsynt. En veldig vanlig synsfeil som iblant forveksles med alderslangsynthet, men som har helt andre årsaker.

Langsynthet (også kalt overlangsynthet) karakteriserer seg ofte ved at man må anstrenge seg mer enn en normaltseende for å se bra. Dette gjør at man kan få hodepine og blir fort trett, spesielt ved lesing på nær.

Denne synsfeilen kan man ha uten selv å være klar over det fordi langsynte ofte ser helt normalt på lang avstand. Dette er fordi øyet, spesielt hos barn, har stor evne til å kompensere for slike synsfeil. Øyets linsesystem bryter lyset for svakt i forhold til øyets dybde slik at fokuseringspunktet faller bak øyebunnen.

Øyets linse er i ung alder meget elastisk, og stiller bildet skarpt ved større eller mindre anstrengelse avhengig av synsfeilens størrelse. Øyelinsen krummer seg på samme måte som når normalsynte leser på nær. – Dette gjør at den bryter lyset mer, og bildet bringes i fokus på øyebunnen (netthinnen). Dette kalles øyets akkomodasjon.

Etter hvert som vi blir eldre avtar evnen til å akkomodere i større og større grad. Det å se klart krever etter hvert hardere og hardere “arbeid” for øynene. Vi blir slitne, får kanskje hodepine, og lesesynet på nær avtar slik at langsynte som regel trenger lesebriller i tidligere alder enn hva som forventes hos normalsynte og nærsynte.

Mangelen på nærinnstillingsevne (akkomodasjon) som et normalt øye trenger for å se klart for lesing på nær i 40-års alderen blir ofte kalt alderslangsynhet (presbyopi). Like ofte blir den feilbenevnt som “langsynthet”.

Slik korrigeres langsynthet

En konveks samlelinse benyttes for å hjelpe til å bryte lyset sterkere enn det øyets linsesystem gjør i en hvilesituasjon. Dette gjør at et skarpt bilde av det man ser på faller på netthinnen uten store anstrengelser. Denne linsen er tykkest på midten og tynnere i kanten.